I
Innlegg av samfunnsøkonom Jan Tomas Owe i BT: «Å hindre et farlig virus fra å utvikle seg til en epidemi, eller til og med en pandemi, kan være en fantastisk lønnsom investering. Fordi både skade- og slukkekostnadene øker med tiden, er lønnsomheten større, jo raskere man reagerer. ... Med de tragiske erfaringene verden nå høster, bør det være håp om at et nytt og farlig virus vil bli tatt på mye større alvor. ... Hovedmotivasjonen for å gjennomføre en skikkelig koronakur, må være å ta den normale norske hverdagen tilbake. Det gjelder både for de mange gamle og sårbare som nå sitter mer eller mindre isolert, og for unge som stadig møter begrensninger i studier, fritidssysler og sosialt samvær, og som kan bli alvorlig skadelidende økonomisk, dersom vi må leve lenge med korona i omløp. ... Myndighetene bør derfor snarest be ekspertgruppen vurdere mulighetene for å gjøre Norge smittefritt.»
Det han skriver er altså ganske nøyaktig det jeg anbefalte i Debatten 17. mars, lytt til den siste delen av mitt innlegg i programmet, og som jeg utdypet sammen med Torgrim Log, Jörn Klein og Gunnar Hasle i NRK Ytring 2. april: https://www.nrk.no/ytring/tilbake-til-normalen-1.14966280
Dette er fortsatt etter mitt syn utvilsomt den minst smertefulle måten for en befolkning å gjennomleve en pandemi med denne typen agens. Og heldigvis er det også det Norge i praksis gjorde i vår, som ganske raskt betalte seg og som vi nøt godt av frem til grenseåpningen 15. juli. Vi trengte alle det pusterommet; fordi vi er mennesker. Ungdommen fikk i hvert fall møttes uten for mye hindringer i sommer.
Det Owe foreslår er fullt mulig å gjennomføre, vi har alt gjort det og har erfaring med det, men som han også påpeker og foreslår tilnærminger til;
DET FUNGERER IKKE UTEN KARANTENE FOR DE REISENDE.
Det har det aldri vært mulig å se for seg, så lenge pandemien ikke er like godt kontrollert internasjonalt. Det som hendte etter grenseåpningen 15. juli var teoretisk sett helt forutsigbart, noe jeg også forsøkte å formidle her, fra 30. juli:
«En pandemi opprettholdes når folk reiser fra ett sted til et annet og tar med seg viruset på veien, vitende eller uvitende. Hvis ingen reiser noe sted, vil ikke viruset spre seg videre. ... Det er vanskelig å se for seg hvordan man over tid skal kunne holde kontrollen over en slik pandemi med såpass åpne grenser som det vi har i dag. ... Ved å åpne for feriereiser i stort omfang har vi i praksis lagt til rette for å «smøre grunnen» med skjult smitte, som kan eksplodere når folk trekker innendørs i høst. ... Vi bør stramme inn reglene for utenlandsreiser,... Og vi bør ikke nøle. Det kan koste oss alle svært dyrt utover høsten, hvis vi på nytt mister kontrollen.»
Dessverre var det ingen som hørte på det øret.
Det å slå ned smitten til et absolutt minimum igjen nå, vil innebære at vi kan la ungdommen møtes, studentene kan være sammen på studiestedene, også med et glass eller to innabords, breddeidretten kan holde på og kultursektoren kan holde hjulene igang. Vi kan kanskje klare å fange opp de av oss som sliter og holder på å falle utenfor, før de sklir helt av lasset. Dersom vi først slår smitten ned igjen, slik vi gjorde i vår, kan vi med TISK i full gang, men med vesentlig mindre press på systemet enn i dag, og sannsynligvis med et minimum av avstands- og hygieneregler - nok til å bremse de få klynge- og supersmittehendelsene man likevel vil se en sjelden gang, statistisk sett - sannsynligvis kunne gå tilbake til å leve gladere, tryggere og vesentlig mer sosiale liv. Slik vi erfarte i mai og juni. Selv om risikoen er vesentlig større i den kalde årstiden pga stort innslag av luftsmitte, bør det kunne fungere, fordi: når smitten ikke er der, vil den ikke spre seg. Selv om ventilasjonen på bussene og i skolene ikke er perfekt. Selv om vi ikke bruker munnbind.
Smitten sprer seg bare når den faktisk finnes innenfor et område.
Slår vi ned smitten effektivt igjen, kan vi også tåle å vente noen måneder lenger på å få gjennomført vaksinasjon av tilstrekkelige deler av befolkningen. Tåle å vente på tur, slik at også fattige land får være med på laget. Hvor ble det av de store ordene om solidaritet, når vi kastet oss på EUs ordning for å være blant landene som får vaksiner i første rekke?
Det vi driver med nå, med å forsøke å beholde kontrollen med smitten på et relativt høyt nivå, like under grensa for hva vi klarer å håndtere, er seigpining av folk, på mange nivåer, til en høy menneskelig og økonomisk kostnad.
Så Owes synspunkter støttes 100% herfra, altså. Bare så synd at vi måtte åpne grensene i juli; vi var faktisk i mål før det.
Comments