top of page

Skremmende tilstander i Sverige



I Sverige er situasjonen svært urovekkende. Vårt nærmeste naboland har den 7. høyeste dødelighet i verden, totalt sett gjennom hele pandemien, bak San Marino, Belgia, Andorra, UK, Spania og Italia. https://www.worldometers.info/coronavirus/


Sverige har over de siste ukene dels ligget øverst blant alle land i verden over antall døde per million innbygger. https://www.telegraph.co.uk/.../sweden-becomes.../...


Det er svært mye fokus på antall døde når det gjelder Sverige, selv om tallene avdramatiseres derfra. Det er mye mindre snakk om de som er, og har vært, syke. Hvor mange er de? Det virker det som ingen vet noe om, for de blir ikke testet og ikke registrert noe sted, og mange som ikke legges inn i sykehus rapporterer også om fraværende oppfølging fra helsevesenet.


Når det gjelder antall smittede, er det fortsatt store mørketall. Man tester fortsatt stort sett bare folk som legges inn i sykehus, om ikke man nå helt nylig har gjort endringer - opplys meg gjerne. Det vi vet, er at smitten ikke ser ut å være på retur - den har ligget jevnt høyt over lang tid, men i går var det en skikkelig spike i antall smittede, med 2214 nye cases på et døgn iflg worldometer, se bildet. Kanskje noen kan opplyse om det skyldes endring i testrutiner, er en feilrapportering, eller er et etterslep fra tidligere innrapporteringer som ikke har blitt videreformidlet ennå -.


I tillegg er det mange helsepersonell som er smittet - og endel av dem er syke. Mange dager er over 50 % av de som tester positivt i flere svenske regioner, helsepersonell. Se for eksempel denne for Västra Götaland: https://infogram.com/antal-bekraftade-nya-fall-per-dag-i...



Hva betyr det for svensk helsevesen? Hvor lenge er de syke? Følges de på noen måte? Registreres de? Helsepersonell som er smittet på jobb, har pådratt seg en yrkessykdom. De som er testet er registrert. Hva med dem som ikke er testet? Hvilke rettigheter vil de ha?


Det finnes støttegrupper for svenske leger med langvarige symptomer etter Covid-19-infeksjon, med foruroligende mange medlemmer. Av disse var, i hvert fall for få uker siden, ingen testet foruten de sykehusinnlagte. De har altså sannsynligvis en udiagnostisert yrkessykdom. Hvordan skal dette håndteres fremover? De rapporterer om både fysiske og psykiske plager, mange er syke på 6.-7.-8. uken. Det samme rapporteres i andre grupper, blant annet en gruppe med flere tusen medlemmer på FB som mener seg langtidssyke av Covid-19. De fleste av disse har ikke fått testet seg. Hva gjør man da, spesielt om/når plagene eventuelt ikke går over? Må de stille i samme kø som andre med udiagnostiserte plager, kategori mulig ME, mulig whiplash, mulig Covid? Jeg aner mye lidelse, usikkerhet, stigma, og langvarig belastning på helsevesenet. Testing for antistoffer kan kanskje avhjelpe noe i senere diagnostisering, men disse ser ikke ut å være tilstede i alle tilfeller. Man kan kanskje også teste for cellulær immunitet etter hvert, men det er vel såpass teknisk vanskelig at det neppe kommer inn i vanlig klinisk praksis. Dersom man ikke danner antistoff - hva da? Hvordan skal man skille de som har senskader fra Covid-19 fra andre? Mhp oppfølging - både helsemessig og juridisk?


Testing er, i tillegg til å være viktig for den enkelte selv og for helsevesenets oppfølging av den enkelte, det viktigste verktøyet for å få en slik epidemi under kontroll. Vi må vite hvor smitten befinner seg. I hvert fall dersom man ikke gjør som vi gjorde i Norge i mars - at man rett og slett isolerer folk fra hverandre lenge nok til at de aller fleste asymptomatiske smittebærere bryter smittekjeden før de treffer på naboen. Dvs. lockdown av ulike varianter - i Sverige der folk har tillit til myndigheter kan det sannsynligvis holde med en mild variant, som vi hadde her i Norge, uten portforbud - som sagt - noen få uker er nok for å få ned det aller meste av den asymptomatiske smitten. Om man slik får ned den frie smitten er det svært mye enklere å følge opp de gjenværende, og så kan man få en mye større grad av kontroll. Men det virker som ingen snakker om slike tiltak i Sverige.


Man har derimot snakket om å øke testing i Sverige - men så kan det virke som FHM likevel ikke er interessert i det -. Dette var i hvert fall ikke beroligende, fra svensk TV4 i går:


Hva er FHM sin agenda? Utenfra ser det ut som man fortsatt ikke har interesse av å forsøke å kontrollere denne epidemien. Hvorfor får FHM lov til å styre hele showet med sin ensrettede propaganda? Hvorfor snakker ingen om de syke?


Covid-19 er ingen vanlig luftveisinfeksjon. Den kan ramme cellene i veggen i blodårer i de fleste organer og også celler i nyre, hjerte, lunger og tarm direkte; den kan gi nevrologiske og immunologiske forstyrrelser. Og, beklager at jeg sier det, men viruset ser også ut til å kunne skade morkaken hos gravide som blir smittet. Her er en studie på 16 smittede gravide fra USA, der man fant skader i morkaken hos alle 16 ved undersøkelse etter fødselen.



Selv om man fant skader i morkakene, gikk det fint med 15 av de 16 barna i denne studien. Det siste svangerskapet endte i spontanabort i uke 16. Man kan ikke si noe om årsaken til at det ikke gikk bra med det siste svangerskapet, det kan være andre årsaker til det. Studien er alt for liten for å trekke noen konklusjoner fra den alene, og vi kan altså fortsatt ikke si sikkert om Covid-19-infeksjon øker risikoen for uønsket utvikling ved graviditet. Men vi må virkelig slutte med den sosialdarwinistiske diskusjonen om vi skal ville betale det det koster å redde livet til gamle mennesker, eller ikke. Den er ille nok i seg selv, med vond etisk bismak, men den er et sidespor. Det er svært mange grunner til at man bør forsøke å beskytte befolkningen mot denne sykdommen, så godt man klarer. Vi mangler fortsatt kunnskap.


Senere vil vi vite mer. Men vi vet mer enn nok til at man kan si sikkert at dette er en sykdom som bør begrenses, rett og slett for at folk skal slippe å få den. Og vi vet nå at smitten lar seg begrense, og holde nede over noe tid, kanskje også på lang sikt, med tross alt overkommelige virkemidler, om enn voldsomt krevende. Vi må ha tro på at vitenskapen finner en løsning her. Kunnskapen øker hele tiden. Kommer vi ikke i mål med vaksine mot spike proteinet, finnes andre muligheter for vaksineutvikling. Og man har funnet antistoffer som nøytraliserer viruset i laben - om det fungerer i menneskekroppen også, er vi jo virkelig kommet langt videre mot en effektiv behandling. Men vi trenger fortsatt tid til dette arbeidet. Ting må testes, også på mennesker, før vi vet at det gjør godt og ikke vondt. I mellomtiden burde noen si til svenskene at det finnes en alternativ strategi som kan få ned smitten. Selv om det vil ta lang tid å få ned tall på smittede, syke og døde når man har fått så stor spredning som de har der borte.


Er det prestisje som hindrer svenskene i det hele tatt å diskutere om de skal endre strategi? Hvem er det som i så fall kan bestemme at det er greit at man lar slike hensyn gå foran hensynet til menneskelig lidelse? Eller har man fortsatt lyst til å teste ut en teoretisk hypotese om flokkimmunitet i et eksperiment som gjøres på en hel befolkning, uten at de blir forespurt om deltakelse? Har i så fall ingen etisk komité noe de skulle ha sagt til det? Eller noe folkevalgt organ?


Hvorfor fungerer ikke det svenske demokratiet i denne krisen? Hvorfor blir ikke folket forespurt, om noe som i så voldsom grad berører dem? Gjøres det i hvert fall meningsmålinger? Er det slik at de fleste er fornøyde med den ensrettede informasjonen de blir servert, og ønsker ikke endring? Er det noen som vet noe om hvor stor opposisjonen mot dagens politikk er? Er det fortsatt en liten gruppe som må ofre mye personlig for å bli hørt, og som stigmatiseres innenfra, eller begynner det å bli en fungerende og hørbar opposisjon? Utenfra virker det nå som landet i praksis nå styres som et diktatur, der FHM agerer politbyrå, og med en ansatt helsebyråkrat i sjefsrollen, og en folkevalgt regjering som staffasje.

Komentarze


bottom of page