"Vi må vite hva som kjennetegner realiteten vi står i, selv når virkeligheten er skremmende, for at vi skal kunne ta hensiktsmessige grep på vegne av oss selv og hverandre."
Dette skriver Elisabeth S. Aarsæther, direktør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Nordnorsk debatt i dag. Hun skriver videre:
"Tidlig varsling og åpen informasjon er en forutsetning for at du og jeg kan ta gode og opplyste valg i en krise – selv om det noen ganger kan være skremmende.
Hvis ikke du forstår problemet eller krisen du står i, har du heller ikke grunnlag for å finne veien ut av uføret. Det gjelder både for vanlige folk og for profesjonelle beredskapsorganisasjoner: Tilgang på sann, oppdatert og kvalitetssikret informasjon er grunnlaget for å forstå situasjonen, og dermed en nøkkel til god krisehåndtering."
Det er åpenbart at folkehelseinstitutt ikke bare i Norge, men i flere vestlige land har vært styrt av politiske føringer i forhold til hva de har latt slippe ut av informasjon på ulike tidspunkt under pandemien. Nå har man i USA endret status på pandemien slik at den ikke lenger karakteriseres som en krisesituasjon. Dagen etter kommer CDC med råd om hvordan man bør håndtere innendørs luftkvalitet for å redusere risikoen for smitte fra SARS-CoV-2.
"A day after the US Government formally lifted the COVID-19 public health emergency order on May 11 — and 3 years into the pandemic — the US Centers for Disease Control and Prevention (CDC) announced long-awaited new ventilation guidance aimed at reducing indoor transmission of the SARS-CoV-2 virus. The announcement calls for indoor air to be completely replaced at least five times every hour and cleaned with minimum efficiency reporting value (MERV)-13 air filters."
Spørsmålet er: Vil vi nå begynne å jobbe for å bedre luftkvaliteten i norske skoler, barnehager og offentlige bygg etter tilsvarende normer? I Tyskland satset man stort på forbedring av ventilasjon og luftrensing i skolene allerede fra sommeren 2020, fordi fagfolk der ikke underslo, men delte kunnskapen om at smitten var luftbåren. Hva kunne vi spart, om vi hadde begynt dette arbeidet tidlig under pandemien?
Siterer fra samme artikkel:
"The absence of specific indoor air ventilation and filtration guidance early in the COVID-19 pandemic most likely cost lives."
Tygg på den.
Installering av luftrensing og bedre ventilasjon i skoler, barnehager og offentlige bygg har kun positive folkehelsemessige bivirkninger. Vi har tapt tre år der vi kunne jobbet målrettet med dette, fordi noen ikke ønsket at denne kunnskapen skulle bli kjent.
For det ble tidlig klart at SARS-CoV-2 var luftbåren.
Likevel tok det ekstremt lang tid før dette ble akseptert og formidlet utad i endel land, inkludert i Norge. De som har fulgt meg vet hvor hardt jeg sloss for å få FHI til å anerkjenne denne smitteveien, for at vi skulle kunne iverksette viktige og meningsfulle tiltak som luftrensing og bedret ventilasjon - som igjen trolig kunne ha bidratt til å kontrollere smitten, og dermed redusert behovet for restriksjoner i sosial kontakt, som vi alle lengtet etter. Men det viste seg nesten umulig å få det til.
I mars 2021 skrev jeg i denne kronikken: https://www.dagbladet.no/meninger/fhi-ma-oppdatere-sine-rad/73572250
"åpenhet må kunne forventes fra ledelsen ved FHI innenfor temaene luftsmitte og smitte blant barn."
Nope. I stedet fikk jeg tilsvar fra FHI:
"Vi har lest mange av studiene Nyborg henviser til. Flere av dem er gode, men vi kan ikke basere smittevernråd utelukkende på funn fra laboratorier og matematiske modeller. Vi må også forholde oss til hvordan coronaviruset oppfører seg i virkeligheten der menneskene lever. Og i den virkeligheten er det lite som stemmer med Nyborgs budskap." https://www.dagbladet.no/meninger/venter-fortsatt-pa-katastrofen/73596087
Men det stemte jo ikke. Her fra Science fra oktober 2020, et halvt år tidligere:
"There is overwhelming evidence that inhalation of severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2) represents a major transmission route for coronavirus disease 2019 (COVID-19)."
Overwhelming evidence.
Siden er det blitt klart at dette viruset ser ut å være bortimot utelukkende overført via luftsmitte.
Men erkjennelse av at SARS-CoV-2 spredtes som luftbåren smitte ville tvinge frem endel endringer. Blant annet ville det medføre forpliktelser til å beskytte helsepersonell bedre. Man var ikke villig til å ta på seg konsekvensene av å formidle sannheten til allmennheten, slik det ser ut. Derfor var det et viktig grep da den nåværende regjering nylig overførte ansvar for håndtering av smitteverntiltak til Helsedirektoratet, mens FHI skal drive mer ren kunnskapshåndtering. Erfaringen fra denne pandemien har vist at det er svært viktig at disse rollene ikke blandes. Vi må få vår informasjon fra en kunnskapsleverandør som ikke samtidig skal jobbe med å tilpasse tiltak som kan bli vanskelig å gjennomføre om kunnskapen kommer ut. Vi må kunne ha tillit til at den kunnskapen som formidles, er sannferdig.
Det skrives for tiden mye om hva vi må lære etter pandemien. Men det som skrives, baserer seg fortsatt i ganske stor grad på feilaktig kunnskap som er blitt spredd av ulike aktører for å forsvare politiske valg, og som har blitt stående som "sannheter". Hvordan kan vi lære det vi trenger å lære, når vi ikke har riktig faktaforståelse?
Og hvordan kan vi sikre at fagfolk i fremtiden skal kunne være trygge på at de skal kunne dele av sine kunnskaper under nasjonale kriser, uten å bli angrepet og fratatt karriere og intregritet? For det er ikke for å spre frykt at fagfolk velger å gå ut med viktig, ny kunnskap tidlig under kriser. Det er for å spre kunnskap i befolkningen, slik at individer og samfunn kan ha mulighet til å håndtere kriser ut fra sann kunnskap om den situasjonen man står i - selv om den kan være skremmende for enkelte. Som voksne må vi tåle å ta ansvar, selv om vi skulle ønske at situasjonen var annerledes. Ved å spre riktig, viktig og oppdatert informasjon til befolkningen setter man folk i stand til å ta best mulig valg, både på vegne av seg selv og samfunnet. Vi stiller alle svakere, om ingen fagfolk orker eller våger å ta på seg arbeidet med å informere. Det er også et læringspunkt.