Det var litt mye som hendte noen dager, men jeg ser at jeg ikke har delt denne artikkelen fra Khrono.
https://khrono.no/utskjelt-forsker-far-stotte-fra-overste-hold--betyr-mye/621727
Jeg synes det de tar opp her er viktig.
"...hun fikk sterk støtte etter å ha gått ut med krigsmetaforen fra andre fagfolk og kolleger den gang, men de turte ikke å støtte henne offentlig."
Det er ikke bare jeg som har stått i stormen, men det ligger i sakens natur at vi ikke har vært så mange: "Det var flere forskere og fagfolk som meldte om hets og sjikane som følge av sine uttalelser i offentligheten. Professor Jörn Klein på Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge var en av dem som støttet Nyborg, sammen med blant andre Mads Gilbert ved Universitetssykehuset i Tromsø.
Fikk trusler Klein fortalte Khrono om noen av sine opplevelser. Noen av dem gikk direkte på Kleins tyske bakgrunn. — Dra hjem til Tyskland. Drittsekk. Hold kjeft. Idiot. Det har vært mange slike meldinger, jeg har slettet alt, sa han til Khrono den gangen. Han sa at enkelte av meldingene opplevdes som trusler. ... Også flere forskere i Sverige opplevde det som problematisk å kritisere myndighetenes strategi under pandemien."
Jeg kjenner personlig flere forskere og leger i Sverige som har blitt møtt på liknende vis som vi her hjemme. Et par har flyttet fra landet. Også i andre land har vitenskapsfolk som har forsøkt å formidle sine kunnskaper til befolkningen under pandemien blitt trakassert; jeg er blitt kjent med flere i denne tiden.
Det demokratiske systemet hviler på den frie tanken og ytringsfriheten. For at det skal fungere, må vi ha tilgang til sann informasjon. Også under kriser.
Under denne pandemien er det brukt metoder for å styre informasjonsstrømmen av typen jeg ikke trodde forekom i dette landet. Noen av disse historiene vil trolig presse seg frem med tiden.
Å trakassere forskere, direkte eller indirekte via bakvaskelseskampanjer, eller rent ut sabotere for dem, for å hindre befolkningen i å få innsikt i deres kunnskaper, kan ikke forsvares. Også når noen synes at den sannheten forskerne avdekker er ubehagelig eller som sand i maskineriet, må vi sørge for at det er mulig for forskere å formidle sannhet uten å bli plassert i det moderne samfunns gapestokk, og uten at deres fremtid settes i fare.
Under denne pandemien har det å bringe ny kunnskap til torgs vært forbundet med stor risiko og stort ubehag. Det mest forstemmende er at representanter for vår nasjonale kunnskapsleverandør og deres nære forbindelser har bidratt til dette. De som burde være våre samarbeidspartnere.
Slik kan vi ikke ha det. Her må det gjøres grep, så dette ikke skal gjenta seg. Dette må vi prøve å lære av til neste runde.
Jeg mener fortsatt at systemet vi har nå, der en og samme instans både skal stå som uavhengig kunnskapsleverandør, og samtidig fungere som rådgiver til regjeringen, ikke kan fortsette. For eksempel i spørsmål som om man skal kreve beskyttelse mot luftsmitte for personale i helsetjenesten, med alt det innebærer med tanke på begrensede ressurser, vil den iboende rollekonflikten fort kunne medføre det vi har sett under denne pandemien: At den nye kunnskapen om at viruset er luftbårent, blir tilbakeholdt over lang tid av hensyn til praktisk håndtering av pandemien. Når samme institusjon fastholder at det er de som er den eneste sanne kunnskapsleverandør, og bidrar til å undergrave den faglige integriteten til de forskere som føler et moralsk ansvar for å formidle den kunnskapen de tilegner seg, er vi på vei inn i et felt som er svært alvorlig. Dette er ikke akseptabelt for et land som ønsker å kalle seg en kunnskapsnasjon.
Denne pandemien har vist at rollen som kunnskapsleverandør må ligge hos en uavhengig institusjon, som arbeider med kunnskap for kunnskapens skyld.
Kommentit