Det er viktig at vi i Norge legger internasjonal forskning til grunn for de tiltakene vi velger å bruke for å forebygge smittespredningen. Å basere den norske strategien på retrospektive empiriske data fra eget land, all den tid vi har hatt lite sirkulerende smitte her i landet, vil ikke være den beste måten å forebygge de uheldige konsekvenser vi ser av denne pandemien internasjonalt. Det er synd at hverken smitte blant barn eller luftsmitte anerkjennes her hjemme - som et av svært få land i verden nå. I Tyskland investeres nå milliarder i bedret ventilasjon i skolene. Det skal luftes hvert 20. minutt, og CO2-målere piper dersom luftkvaliteten blir for dårlig.
I Norge har vi hittil ikke satset på å forbedre ventilasjon i skoler og på arbeidsplasser. Vi burde være i en god posisjon; Norge produserer oljeplattformer; vi har mye ressurser og ekspertise. (Det er også et åpent spørsmål hvorfor Norge ikke har fått på plass innenlands produksjon av smittevernutstyr og PP3-masker spesielt.)
For å lykkes i dette trenger vi å få på plass et system der ny kunnskap relativt fortløpende presenteres for publikum her hjemme, slik at både sentrale og lokale myndigheter og private aktører selv kan tenke ut best mulige løsninger. FHI produserer sine Evidence Maps, som også internasjonalt blir anerkjent, men disse er ikke rettet mot folkeopplysning, men mot forskere. I kommunikasjonen ut til publikum fra vårt folkehelseinstitutt har man tilsynelatende ikke vektlagt ny internasjonal forskning, men i større grad eldre studier fra andre epidemier og egne empiriske data, og presentert resultater som tenderer i retning mot å tillate mindre inngripende tiltak og større grad av smittespredning. Det kan dermed synes å være en rollekonflikt mellom rollene FHI har som kunnskapsleverandør og som rådgiver. Det er nødvendig at vår oppegående befolkning får den beste tilgjengelige kunnskapen presentert på en god måte, slik at alle ressurser kan engasjeres for sitt eget og vårt felles beste ut fra et til enhver tid best mulig kunnskapsgrunnlag. Det haster å få dette på plass.
For jo flere av oss som har god og riktig kunnskap, jo flere vil helt av oss selv gjøre gode valg på vegne av både individet og samfunnet.
Hverken barna våre eller økonomien vår tjener noe på at smitten får spre seg. Tallene er soleklare; land med minst spredning av viruset har minst fall i brutto nasjonalprodukt i 2. kvartal i år. Sveriges økonomi har sett større fall enn Norges. https://ourworldindata.org/covid-health-economy...
Vi må gjøre det vi kan for å holde skolene åpne. Det betyr svært mye for barna våre. Da må vi gjøre alt vi kan for å hindre smittespredningen. Å iverksette forebyggende tiltak ut fra viten om hvilken utvikling vi ikke ønsker, er en god investering.
-----------------------
«With regards to the transmission dynamics, most of the studies showed that early in the outbreak, children usually acquired the infection in the household cluster. When the epidemic further disseminated without being efficiently contained, the outbreak evolved into an explosion stage, when the school transmission mixed with a wider community spread occurred. In most countries, schools were closed during this phase to prevent further intraschool or school-family transmission of the infection.
Children can be a significant spreader of SARS-CoV-2 if the public health system does not enforce the social distancing policy for children and adolescents (school closure), given the relatively high proportion of mild/asymptomatic infection and prolonged viral shedding in children with COVID-19.»
Og Lancet: «790 phases from 131 countries were included in the analysis. A decreasing trend over time in the R ratio was found following the introduction of school closure, workplace closure, public events ban, requirements to stay at home, and internal movement limits; the reduction in R ranged from 3% to 24% on day 28 following the introduction compared with the last day before introduction»
Comments