Faktasjekk av Dagbladet: Stemmer det at Harvard-forskerne konkluderer med at Sverige kan ha rett? https://www.dagbladet.no/.../rapport-svenskene.../72319974
Harvard-rapporten fremstår som solid, der man har matet inn gode og realistiske underlagstall. Men modellen er laget i USA, og ikke alle disse tallene er helt overførbare på et lite spredtbygd land som Norge. Hovedfokus i studien var å ikke overskride helsevesenets kapasitet på noe tidspunkt, og å teste mulige sesongvariasjoner for covid-19 i modellen.
Forskerne bak rapporten har skissert flere ulike scenarier der de mater inn ulike forutsetninger i modellen. Men ikke i noen av variantene regner man med at den basale reproduksjonsraten, dvs. hvor mange hver smittede i gjennomsnitt smitter videre, reduseres med mer enn 60 % som følge av tiltak med sosial distansering.
Så sier de at en 20 ukers «lockdown» med max 60 % red. i R0 vil føre til at epidemien peaker omtrent som den ville gjort opprinnelig en tid etter at man hever tiltakene, fordi man har bygget så lite immunitet i befolkningen i løpet av lockdown. Da forutsetter de at man ikke følger opp med noen andre tiltak etter at sosial distanserings-tiltakene er over: ingen testing, ingen smitteoppsporing, ingen karantene. Det de beskriver er altså et tenkt scenario for å studere effekten av sosial isolering - isolert. De konkluderer med at med tiltak som reduserer R0 med max 60%, vil man raskt være «på samme sted» som man var i utgangspunktet, når tiltakene løftes, dersom man ikke har noen andre tiltak i oppfølgingen. Så legger de til at etter en slik 20-ukers lockdown vil man da befinne seg på høsten og rimelig nok da kunne få tilleggsproblemer ved at man da også har pågang fra pasienter med andre luftveisinfeksjoner på sykehusene som gjør at man raskere topper kapasiteten enn man vil på sommeren. Så legger de til at toppen kanskje til og med kan bli høyere på høsten, hvis SARS-CoV-2-viruset smitter lettere i kalde årstider. Dette er altså forutsatt at Covid-19 oppfører seg som andre luftveisinfeksjoner, med slik sesongvariasjon. Det kan godt hende, men det vet vi foreløpig ikke noe om. Konklusjonen på dette kan være at en 20-ukers lockdown uten noen andre tiltak, vil bare utsette problemet i 20 uker, og at smittetrykket da kan bli teoretisk større.
Ingen av forutsetningene de brukte viste varig effekt av bare én midlertidig lockdown, dersom effekten av denne ikke overstiger 60 % reduksjon i R0. Dermed konkluderer de med at lengre, eller gjentatte, perioder med social distansering mest sannsynlig vil bli nødvendig. De skriver også at befolkningsstruktur vil variere, og at det de beskriver er et worst case scenario slik sett. De skriver at uten medisinsk behandling, vaksine, testing og karantene, måtte man vente at strenge tiltak med sosial distansering måtte vare inn til 2022. Men det ville jo aldri være aktuelt! I virkeligheten vil alle slike tiltak fungere parallelt - og sannsynligvis bedre om 20 uker enn nå.
For dersom man av andre grunner skulle se positive effekter av å forskyve toppen 20 uker ut i tid, kan jo det i seg selv være gunstig: - For eksempel vil vi nok ha klart å skaffe forsvarlig tilgang til smittevernutstyr til helsevesenet om 20 uker. Så helsepersonell, som jobber dag og natt for å redde liv, ikke i like stor grad trenger å risikere sine egne liv på veien. Det kan jo sies å være - gunstig. - For eksempel at vi vil ha fått opp test-kapasiteten til å kunne kjøre massetesting innen den tid. - For eksempel at vi vil ha oppgradert sykehuskapasiteten. - For eksempel at vi om 20 uker vil ha resultater fra massevis av store kliniske behandlingsforsøk som foregår nå over hele verden - inkludert den store norske WHO-studien. Kanskje har man innen den tid funnet medikamenter som ikke bare er effektive i behandling av Covid-19-infeksjon, men som også kan forebygge utvikling av infeksjon. Slike forsøk er i gang. - For eksempel at vi da er nesten halvveis til en vaksine, etter dagens tidslinje.
MEN VIKTIGST: UT FRA DENNE RAPPORTEN SER DET IKKE UT TIL AT 20 UKERS LOCKDOWN VIL VÆRE NØDVENDIG I NORGE.
Av flere grunner; for det første har vi allerede sannsynligvis fått R0 langt ned, og vesentlig lengre ned enn tilsvarende en 60 % reduksjon, som følge av iverksatte tiltak (inkl. skremselspropaganda). Dette reflekteres i at antall innleggelser og antall døde ikke lenger stiger eksponensielt her hjemme, men lineært. Det er vanskelig å tolke betydningen av antall testede, siden vi fortsatt ikke tester mange av de med symptomer, men heller ikke her ser vi annet enn lineær vekst nå. En slik klar reduksjon i R0 her hjemme stemmer også med estimat fra FHI. (La meg regne på tallene fra FHI og sette inn senere, i en kommentar nedenfor). Det vil si at vi sannsynligvis allerede befinner oss langt bedre enn best case scenario for denne rapporten. Og viktig: forfatterne skriver også: «Under some circumstances, intense social distancing may be able to reduce the prevalence of Covid-19 enough to warrant a shift in strategy to contact tracing and containment efforts...”, altså en overgang til en mitigasjonsfase, eller bremsefase, slik vi har beskrevet i kronikk i NRK: https://www.nrk.no/ytring/tilbake-til-normalen-1.14966280
En slik intens sosial distansering som må til for å få R0 lengre ned enn 60 % er lettere i et land som Norge; et land der mange bor spredtbygd; et land der man allerede i utgangspunktet praktiserer osmose på T-banen fordi man trives best med litt avstand til hverandre og helst ikke prater til fremmede; et land der man har tillit til myndighetene; et land der de samme myndighetene har makt til å gjennomføre inngripende tiltak; et land der folk flest er godt opplyste og tenker selv; i et land der enkelte skruppelløse forskere opptrer på TV i beste sendetid og får folk til å fatte at de faktisk må være skitredde for dette viruset, slik at de øker avstanden enda litt mer enn før. Disse forutsetningene er ikke normalt tilstede, og gjør at vi stiller vesentlig bedre enn det man antar som best case i Harvard-rapporten.
Ut fra denne rapporten tenker jeg i sum at Norge ser ut å ligge svært bra an til å kunne innføre en mitigasjonsfase etter en ganske kort tilstramming. Kanskje en vesentlig kortere tilstramming enn man har trodd?
Denne rapporten, applisert på norske forhold, peker mot at vi kan begynne en gradvis normalisering av samfunnet om ikke så alt for lenge - HVIS VI STRAMMER TIL I EN KORT PERIODE FØRST. For det vil få R0 til å falle ytterligere, og øker sjansen for at vi kan unngå en oppblussing etter at vi avslutter lockdown. Vi må faktisk stenge kaffebarene og klesbutikkene. Det er usolidarisk å dra på shopping og risikere å bidra til å spre dette videre, samtidig som folk er permitterte og mister livsgrunnlaget sitt. Solidaritet, nå. Det er påske, la oss ikke misbruke denne mulighetene til å få overtaket på situasjonen i en tid der produktiviteten uansett er kraftig redusert.
Så dette er faktisk oppløftende. Det er virkelig overhodet ingen ting her som sier at svenskene kan ha rett i sin strategi og vi tar feil. Rapporten bare viser hva som skjer hvis sånn og sånn.
Når vi legger til de umenneskelige lidelsene man ser folket i land som Italia, Spania og USA nå gjennomgår, inkludert de ekstreme påkjenningene på helsearbeiderne deres, og at det kan være tegn til at en ikke ubetydelig andel covid-19-respiratorpasienter kan få langvarige lungeplager etter gjennomgått infeksjon - er det ikke mye tvil om hva som bør være Norges strategi her.
Etter en lockdown må vi teste, teste og teste - absolutt alle potensielt smitteeksponerte - isolere de syke, fortsette å bruke karantene, og alt peker i retning av at vi bør begynne å bruke ansiktsmasker alle sammen (gjerne hjemmelagde, se video på denne siden). Vi får se når WHO kryper til det korset. Og kanskje må vi etter noe tid igjen sette inn en ny periode med slike strenge tiltak som vi ser nå, hvis vi ikke lykkes i tilstrekkelig grad med dette. Men ikke noe peker mot at neste periode trenger være lenger enn denne.
Faktasjekk: Harvard-studien antyder ikke at svenskene har valgt en bedre metode enn oss.
Så dette er en right back at ya:
Pressen bør passe seg når de tolker og desker slike komplekse rapporter som dette. Det de skriver blir lest av beslutningstagere og pressgrupper, og kan medføre politisk press som gjør at myndighetene ikke klarer å opprettholde de tiltakene som nå gjør livene til alle nordmenn så mye mindre angstfylt enn de kunne ha vært, som alt har reddet mange liv, og som på sikt peker mot å kunne få samfunnet vårt på beina igjen vesentlig raskere enn uten de strenge tiltakene, noe som de fleste økonomer også burde være interessert i. Dersom man trekker feilaktige slutninger fra forskningen, og slår dette opp med tabloide overskrifter, kan pressen faktisk i denne situasjonen risikere å gjøre stor skade på samfunnet vårt.
Commentaires