Normalt svarer jeg ikke på personangrep. I noen tilfeller er det likevel nødvendig, for å forsvare sannheten og illustrere skadevirkningene. Tekst i Morgenbladet. Nei, Kristian Gundersen fant ikke 12 feil.
Teksten, klippet og limt fra mitt eget word-dokument, limes i sin helhet inn nedenfor.
Om å uttale seg om ting man ikke har greie på
Biologiprofessor Kristian Gundersen har skrevet en ny kronikk der han anklager meg for å uttale meg på manglende kunnskapsgrunnlag. Det er ikke første gang. Gundersen var en av flere menn som skrev diskrediterende om mine kunnskaper etter Debatten 17. mars i fjor, uten annet kjennskap til meg enn det de fant hos Google. Til forskjell fra de fleste andre, har Gundersen gjentatt dette utallige ganger over nå halvannet år, også i sosiale medier.
Tilsvar til Gundersens 12 punkter med kritikk.
1. «Det kan bli 150 000 døde og samfunnskritiske funksjoner kan bli truet. Det er nå 894 døde og samfunnet fungerte.» Igjen skal altså Gundersen tilbake hit. Jeg anslo ikke at 150.000 ville dø, jeg nevnte ikke tallet med et ord, men svarte ikke godt på spørsmålet fra Solvang. Dette er tidligere både forsøkt forklart og beklaget i intervju og i kronikk i mars i fjor, det var et tema i det siste Debatten-programmet, og det er forklart i flere intervjuer i etterkant. Jeg viser derfor til disse kildene for det tallet. Det er ellers elementært at årsaken til at vi har lyktes i å holde mortaliteten nede, er nettopp at vi gikk i tidlig lockdown 12. mars, og holdt igjen lenge nok. 16. mars kom Imperial College med sin rapport, der man sterkt anbefalte å forsøke å stanse viruset. Den samme anbefalingen ga jeg i programmet dagen etter. 23. mars bestemte så regjeringen seg for å følge en «stans»-strategi, en linje man fulgte til 7. mai 2020. Imperial College har beregnet at tiltakene sparte anslagsvis 12.000 liv i Norge, bare på den korte tiden.
2. «I Italia er dødeligheten er på 6,7 prosent av de smittede. Dette er minst 10 ganger for høyt og skyldes at Nyborg forveksler faktisk smittede og registrerte smittede.» Registrert dødelighet per registrerte smittede, den såkalte case fatality rate (CFR), i Italia lå da på 6,7 prosent, og var stigende. Tallet jeg gjenga var et offisielt tall fra italienske myndigheter. I Lombardia nådde CFR faktisk hele 20 prosent. Så her er det nok Gundersen som ikke forstår. WHOs anslag for infection fatality rate (IFR), estimert reell dødelighet i forhold til estimert reelt antall smittede, var i slutten av februar 0,3-1,0 prosent, et tall både FHI og jeg brukte i våre beregninger. Siden jeg ikke fikk svart skikkelig i første omgang, gjentok Solvang senere i sendingen spørsmålet om hva jeg trodde antall døde kunne bli, dersom vi hadde gått for FHIs anbefalte strategi om å slippe smitten løs i rolig tempo slik at 2,2 millioner ble smittet og vi dermed skulle nå en tenkt flokkimmunitet. Mitt svar var altså ikke 150.000 – men «minst 20.000». Her er regnestykket og vurderingen: Med 2,2 millioner smittede ville man garantert ha overskredet helsevesenets kapasitet, med økt reell dødelighet som konsekvens. Jeg la meg derfor i øvre område av WHOs estimat for IFR: opp mot 1 prosent. Å hevde at jeg ikke forsto disse sammenhengene medfører ikke riktighet, og dette regnestykket fra sendingen viser det.
3. «Vi kan få verre tall enn i Italia. Det fikk vi ikke, vi har klart oss mye bedre.» Se over. Dette skyldes nettopp at Helsedirektoratet og regjeringen tok de riktige grepene, i tråd med det jeg anbefalte. Det viser ikke som Gundersen påstår, at jeg tok feil, men tvert imot at det var svært viktig at jeg deltok. Før jeg fortalte om denne strategien, hadde den ikke vært nevnt med et ord offentlig.
4. «Oslo hadde raskest økning i smitte per innbygger. Jeg minner om Bergamo.» Gundersen synes ikke å kjenne tallgrunnlaget her, og gir ingen kilder. Jeg viser til Imperial College sin rapport fra juni 2020, som viser tempoet i smitteveksten i Norge i den tiden. Oslo var trolig verdens hot spot i noen dager i midten av mars 2020. Vi risikerte en helt annet utvikling enn den vi fikk, hadde ikke norske myndigheter handlet så resolutt, og hadde ikke hele befolkningen støttet så sterkt opp om dette i tiden etter programmet. Sammen avverget vi en stor katastrofe for landet.
5. «Den eksponentielle smittekurven vil fortsette med 12. mars-strategien. Den gjorde ikke det, den snudde.» Her er jeg feilsitert. Nedstengningen var ekstremt viktig og kunne kanskje brutt den eksponentielle veksten. Problemet var at FHI på dagen for nedstengningen publiserte en rapport der man anbefalte at vi lot smitten gå gjennom samfunnet til vi nådde flokkimmunitet gjennom infeksjon, som de anslo ville inntreffe når 42 prosent av oss var smittet. Dersom regjeringen hadde valgt å åpne samfunnet tidlig og deretter følge strategien anbefalt av FHI, som var den eneste strategien som var nevnt av noen offentlig instans da, kunne vi derimot havnet tilbake i rask eksponentiell vekst i løpet av kort tid. Derav mitt varsel. Men dette ble ikke diskutert i noen av programmene, så dette sitatet tror jeg Gundersen må ha fra sitt eget hode.
6. «Vi har ingen kontroll og samfunnet vil bryte sammen. Samfunnet brøt ikke sammen, og gjorde det heller ikke i noe annet vestlig land.» Etterrettelighet er på sin plass når man bedriver karakterdrap. Dette er ikke korrekt gjengivelse av det jeg sa. Men vi berørte temaet. Svaret er som over: Vi endret kurs. Etter min anbefaling.
7. «Myndighetenes estimat av et behov på 1200 intensivplasser under epidemitoppene er mange ganger for lavt. Det meste vi har hatt er om lag 120 inneliggende på en gang, og akkumulert har 1035 pasienter vært innlagt på intensivavdeling gjennom hele epidemien.» Se over. Vi endret kurs. Etter min anbefaling.
8. «Kina klarte å redusere dødeligheten for innlagte pasienter fra 20 prosent til 1 prosent ved bruk av antivirale legemidler. Kan Nyborg fortelle oss hvor det er blitt av disse mirakelmedisinene?» Også her gjengir Gundersen sin tolkning av mine ord. Jeg ville ikke ordlagt meg slik. Det blir derfor feil å komme med tilsvar til det. Men det stemmer at Kina startet eksperimentell medikamentell behandling i begynnelsen av pandemien, og fortløpende publiserte resultater fra mindre kliniske studier som naturlig nok var av for dårlig kvalitet til at sikre konklusjoner kunne trekkes fra dem. Likevel var dette svært viktig i denne tidlige fasen. For hydroksyklorokin (HCQ) var resultatene fra flere mindre studier så lovende at medikamentet ble inkludert i Kinas offisielle behandlingsanbefalinger. Tidlig i mars samlet jeg disse studiene og delte resultatene med sentrale folk i Forskningsrådet, Rikshospitalet og flere andre forskningsinstitusjoner her i Norge, med håp om at vi raskt skulle kunne inkludere HCQ i kliniske studier her hjemme. Kort tid etter min kontakt med Rikshospitalet ble denne medisinen inkludert i Solidarity-studien. Dessverre viste ikke preparatet overbevisende effekt verken i denne eller andre kliniske studier. Heller ikke andre slike medikament viste den effekten vi håpet på. Det ble etter hvert klart at det store fallet i målt dødelighet (CFR) fra 20 prosent i de helt tidlige dagene av pandemien, og ned mot 1 prosent i mars, trolig skyldtes en kombinasjon av redusert mørketall og oppskalering av kapasiteten for rent støttende medisinsk behandling, inkludert oksygen.
9. «Hvis alle går i full karantene i 14 dager, vil viruset bli helt borte. Selv ikke øystater har klart det, og scenarioet er helt urealistisk for Europa.» Å påstå at jeg har sagt at viruset ville bli helt borte på 14 dager, er ikke riktig, og det er injurierende.
10. «I stedet for stimulanser til næringslivet burde vi kjøpe respiratorer og smittevernutstyr. Var ikke Nyborg klar over at slikt ikke var å få kjøpt for penger i mars 2020?» Hva prøver Gundersen å si her? At vi ikke skulle prøve å skaffe respiratorer og smittevernutstyr?
11. «Det er kritikkverdig at vi tester så lite. ... Nyborg syntes ikke å forstå at det tar tid å oppskalere noe så avansert som en PCR-test, det handler om maskiner, reagenser og ekspertise.» Igjen misforstår Gundersen. FHI endret råd medio mars, til en mye mer restriktiv linje. Den ekstremt raske økningen i antall smittede sprengte kapasiteten. Men testing er heller ikke strengt nødvendig når man ønsker å nå flokkimmunitet gjennom infeksjon, som var FHIs anbefaling på den tiden. Derimot må man vite hvor smitten befinner seg, om man ønsker å forsøke å stanse viruset. I tillegg trenger folk å vite om de har hatt Covid, eller ikke, ikke minst med tanke på mulige senfølger. Alt på den tiden var det klart at noen fikk mer langtrukne forløp. Derfor mente jeg FHIs holdning var for defensiv.
12. «Etter 12. mars-tiltakene stiger smittekurven fortsatt, og tiltakene er åpenbart utilstrekkelige. Dette sa Nyborg altså fem dager etter nedstengningen. Det var naturligvis altfor tidlig å si noe om effekten av tiltakene, og kurven snudde altså bratt nedover.» Ved en pandemi er det befolkningens handlingsmønster som til syvende og sist avgjør utfallet. Etter mitt bidrag var det tydelig at befolkningen ble mer opptatt av å følge smittevernrådene. Den bratte nedgangen i smitten skyldes derfor trolig kombinasjonen av nedstengningen og mine sterke advarsler. Gundersen bruker altså positive følger av min opptreden til å anklage meg for manglende forståelse. Det å lære befolkningen om epidemiologi var et av mine mål ved deltakelsen i programmet. Man skal ikke undervurdere verdien og effekten av kunnskap hos den enkelte i håndteringen av denne typen kriser, spesielt når krisene trekker ut i tid.
Som Gundersen nå vet, har jeg min faglige bakgrunn fra universitetsgrader tilsvarende 13 års fulltidsstudier, fra emner som alle er relevante for å forstå denne pandemien sett fra flere perspektiv, fra de makroøkonomiske og epidemiologiske til de kliniske og ned til cellenivå og immunologien. Forskererfaring kombinert med denne uvanlige, men tilfeldigvis høyst relevante fagkombinasjonen, gjorde meg godt forberedt til å tolke strømmen av artikler som kom fra Kina og etter hvert andre land i fjor vinter. I motsetning til de fleste andre, inkludert helsebyråkrater som måtte planlegge og løpe mellom møter, var jeg da i posisjon til å kunne lese på fulltid. Det var helt naturlig at jeg var tidlig ute med å ha samlet kunnskap og forstå. Jeg beskrev for eksempel massetesting som strategi første gang i april 2020. Gundersen skriver at jeg må la FHI gjøre vurderingene. Hvem kjenner Gundersen i FHI med like lang utdannelse i disse emnene?
I mars i fjor ble folk sjokkert da jeg snakket om luftsmitte, munnbind, karantene, importkontroll, at å stanse viruset var mulig. Jeg ville selvsagt ikke gått ut slik om jeg hadde vært i tvil om det faglige innholdet. Forskningen og offentlige rapporter pekte klart i den retningen alt da. Nå er alt dette etablert kunnskap.
Men en forsker er avhengig av tillit fra kolleger og omverdenen for å fungere i sitt arbeid. Å anklage en forsker for å uttale seg på sviktende kunnskapsgrunnlag er en alvorlig beskyldning. Om man skal fremme slike anklager bør man være helt trygg på at man selv ikke uttaler seg på sviktende kunnskapsgrunnlag. Det har Gundersen nå gjort, gjentatte ganger. Gundersen har et professorat. Hans ord har tyngde.
Personhetsen har bidratt til å marginalisere meg og hindret meg i å bidra mer effektivt i pandemibekjempelsen. Under en nasjonal krise bør vi samle all relevant kunnskap. Kun våre fiender tjener på at vi krangler internt.
Dersom man ønsker at folk som sitter på kunnskap som kan hindre alvorlige hendelser i samfunnet, skal våge, orke, klare, å si fra ved neste korsvei, bør både enkeltpersoner, institusjoner og medier vurdere hvordan de behandler varslere. Neste gang er det en annen som får kallet. Jeg tviler på at mitt eksempel frister til etterfølgelse, og vet om mange som har tiet under denne pandemien, som burde ha talt.
Comments